Spesialiteten Akutt- og Mottaksmedisin : Hva er AMM?
Akutt- og mottaksmedisin (AMM) er en ny spesialitet fra mars 2019 som fokuserer på initial vurdering og håndtering av pasienter med alle akutte tilstander som innlegges i akuttmottaket. I Norge vil en spesialist i AMM jobbe i akuttmottak på sykehus, og er spesialist i å håndtere bredden av uavklarte akutte og generelle tilstander innen ulike fagfelt.
Spesialiteten ble en realitet etter mangeårig undersøkelser og tilsyn der flere forhold så lang tilbake som 2006 påpekte at den akuttmedisinske behandlingen i norske akuttmottak er preget av manglende erfaring og beslutningskompetanse. I Nasjonal helse- og sykehusplan (NSHP) ble bestillingen til «den nye legespesialiteten» omtalt som en spesialitet som lages for å styrke kvaliteten i behandling ved sykehusenes akuttmottak.
Spesialiteten skal kunne benyttes ved alle akuttmottak, uavhengig av sykehusenes størrelse og beliggenhet, benyttes ved observasjonsposter, og kunne gå inn i vaktlagene ved de små sykehusene.
Helsedirektoratet har lagt vekt på at de nye spesialistene særlig skal ha kompetanse i rask diagnostikk og hastegradsvurdering (triage) av de vanligste sykdommer hos pasienter i mottakene. Spesialistene skal igangsette behandling – om nødvendig i samarbeid med andre legespesialister. Den nye spesialiteten bør i størst mulig grad tilfredsstille internasjonale krav til kompetanse i akuttmottak og observasjonsposter[1].
Helsedirektoratet la i etableringen vekt på at de nye AMM spesialistene er ment å bidra til:
- At pasientene i større grad blir riktig og raskt diagnostisert, henvist til riktig forløp evt om mulig ferdigbehandles i akuttmottakene
- At akuttmottakene får tilpasset kompetanse, både faglig, ledelsesmessig og organisatorisk
- At akuttmottak blir en faglig mer attraktiv lærings- og arbeidsarena for leger.
Det ble presisert at den nye spesialiteten størst mulig grad bør tilfredsstille internasjonale krav, og i mandat fra HOD 11.mars 2015 ble det angitt at faglig kunnskapsnivå og læringsmål skal være i tråd med internasjonale krav til kompetanse for AMM, dvs tilsvarende det internasjonale navnet «Emergency Medicine (EM)». European Society for Emergency Medicine (EUSEM) oppdaterte I 2017 definisjon av en EM-spesialist i Europa[2]:
Emergency Medicine is a primary specialty established using the knowledge and skills required for the prevention1 , diagnosis and management2 of urgent and emergency aspects of illness and injury, affecting patients of all age groups with a full spectrum of undifferentiated physical and behavioural disorders. This includes organizing the proper medical response for patients looking for urgent medical care. Time and timing in this setting may be critical either from a medical or from the patient’s point of view. The practice of Emergency Medicine3 encompasses the in-hospital as well as out-of-hospital4 triage, resuscitation, initial assessment, telemedicine and the management of undifferentiated urgent and emergency patients until discharge or transfer to the care of another health care professional.
1 Prevention: also includes injury prevention, preparedness for disaster, as well as public health education.
2 Management encompasses the local service organization as well as the development of systems to provide EM care.
3 Primarily hospital-based
4 This applies to out-of-hospital emergency care, disasters and includes other urgent medical care systems outside hospitals.
Oversatt til norske forhold vil EUSEM sin definisjon av AMM være:
Akuttmedisin er en primær spesialitet etablert ved å bruke kunnskapen og ferdighetene som kreves for forebygging, diagnostisering og håndtering, av øyeblikkelige og akutte aspekter ved sykdom og skade, som påvirker pasienter i alle aldersgrupper med et fullt spekter av udifferensierte fysiske og atferdsmessige lidelser. Dette inkluderer organisering av riktig medisinsk respons for pasienter som trenger akutt medisinsk behandling. Tidsperspektivet i hendelser og prinsippet om «rett pasient til rett sted til rett tid» kan være kritisk enten fra medisinsk eller fra pasientens synspunkt. I praksis omfatter akuttmedisin triage både internt og utenfor sykehus, gjenopplivning, førstegangsvurdering, konferering/telemedisin og behandling av udifferensierte akutte og andre akutte pasienter frem til utskrivning eller overføring til behandling av et annet helsepersonell.
Akutt- og Mottaksmedisinere bør innlemmes i sykehusenes beredskapsarbeid, og bør i tillegg ha en sentral rolle i operativ ledelse der spesialiteten er tilstedeværende 24/7.
[1] Høringssvar – forslag om ny spesialitet knyttet til akuttmottakene i sykehus | Helsetilsynet
[2] Eusem – Updated definition of Emergency Medicine in Europe